Even Bjørnstad, senioranalytiker i Enova SF, erklar på at overgangen til en sirkulær økonomi vil bli svært utfordrende, menslett ikke umulig.

‍

Nye forretningsmuligheter

For å forklare veldig kort hva sirkulærøkonomi er, er det like greit å starte i motsatt ende. Materialstrømmene i den globale økonomien i dag er hovedsakelig lineære. Vi henter råvarer fra naturen, lager store volumer av produkter, for så å kaste disse når vi ikke ønsker å bruke dem lenger – og gjerne før de er fysisk utslitt. I en sirkulær økonomi derimot, vil det eksistere minimalt med avfall. I stedet for bruk og kast, vil produktene og materialene i dem bli en del av et kretsløp gjennom forlenget bruk, gjenbruk og materialgjenvinning.

- Teknologisk innovasjon får mye oppmerksomhet, men framover må vi ha et mye sterkere fokus på sosialinnovasjon. Hvilke hindringer står i veien for innovative forretningsmodeller og smarte løsninger innen sirkulær økonomi? Hvilke nye grep kan myndighetene ta for å overvinne disse hindrene? Og like viktig: er forbrukerne beredt for en hverdag med lavere materielt forbruk, mer gjenbruk og deling? spør Bjørnstad når Midtpunkt prater med ham i en pause på Enovakonferansen.

En trussel?

Senioranalytikeren anvender begrepet"Perpetuum Mobile" – evighetsmaskinen – for å illustrere.

- På samme måte som at evighetsmaskinen er fysisk umulig, er også en forbruksdrevet økonomi umulig i et lengre ressurs- og klimaperspektiv. Vi må dreie over på en økonomisk logikk som sparer mer på jordas knappe ressurser, og sirkulærøkonomien kan være en del av løsningen. En sirkulær modell krever også tilførsel av ressurser, men den er langt mer bærekraftig enn alternativet, forklarer Bjørnstad.

- Er sirkulær økonomi en trussel mot vekst og sysselsetting?

- Det er et interessant spørsmål. Siden materialstrømmene nødvendigvis vil reduseres i en sirkulær økonomi, vil nok enkelte deler av de lineære verdikjedene oppleve mindre aktivitet. På den andre siden vil det dukke opp nye forretningsmuligheter og jobber innen gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning. Hvordan totalen vil bli, er vanskelig å si.

En ny økonomisk logikk

Bjørnstad mener at vi allerede er på vei moten sirkulær økonomi innen flere områder.

- Ta papir- og metallavfall som eksempel. Idag gjenvinner vi store deler av disse materialene. Hvorfor? Jo, dissematerialene er relativt enkle å separere ut og bruke i ny produksjon. Så hergir gjenvinning økonomisk mening, sier han til Midtpunkt.

- Det samme er ikke sant for andre materialer som for eksempel plast og betong?

- Nei, i mindre grad. Plast kommer i et utall kvaliteter, og innsamlet plast er gjerne forurenset. Ofte er produkter også sammensatt på en måte som gjør gjenvinning vanskelig. Å separere og gjenvinne ulike typer plast er derfor en ressurskrevende og kostbar prosess i seg selv.Når det gjelder gjenvinning av betong er det noe byggenæringen begynner å se nærmere på nå, legger han til.

45 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra produksjon og uttak av materialer. Og byggsektoren er en de største synderne. Det er i dag generell konsensus om at omstillingen tillavutslippssamfunnet forutsetter at vi reduserer utslipp gjennom økt ressurs-og materialeffektivitet.

- Det er store potensialer for mer effektivmaterial bruk gjennom bedret produktdesign, forlenget bruksfase, ombruk og materialgjenvinning.

- Hvordan skal vi utløse disse?

- Å erkjenne at vi må bryte med den ressurssløsende lineære produksjons- og forbrukslogikken er en god start, fastslår Bjørnstad.

Vi er i startgropa

Marit Kindem Thyholt, sjefsrådgiver Skanska Norge, deler mange av synspunktene til Bjørnstad. Hun har de siste 10 årene jobbet i Skanska med rådgivning innen energi, miljø og klima.

På Enovakonferansen fortalte hun detaljert om modellene de har utarbeidet i forbindelse med gjenbruk av hull dekker(betongflater som skiller etasjer) fra det tidligere regjeringsbygget som nå rives.

Betongbransjen blir tradisjonelt sett på som en av verstingene når det gjelder CO2-utslipp.

- En ting er sikkert: vi er helt i startgropa.Å demontere et bygg for ombruk medfører enorme kostnader sammenlignet med å hive materialene på søpla og produsere nytt. Vi snakker 10-gangen dyrere, sier Thyholt.

Hun understreker samtidig at gjenbruksmodellene som utarbeides for byggsektoren blir stadig mer effektive og kostnadsbesparende.

- De gode løsningene finnes definitivt. De er komplekse, men vi er godt i gang, var den optimistiske beskjeden hennes.

Essensiell Enova-støtte

I forrige nummer av Midtpunkt skrev vi omRockwool som nå skal elektrifisere de gamle koksovnene ved fabrikken i Moss, ogat fabrikken på Leangen i Trondheim er på den samme lista i framtiden.

Sesjonen om sirkulær økonomi påEnovakonferansen ble avsluttet av Anthony Abbots, bærekraftdirektør i denglobale steinullprodusenten.

- Vi har som mål å øke graden av gjenvinningav eget produksjonsavfall til 85 prosent innen 2030, lover Abbots.

Konsernet har mottatt 101 millioner kroner iutviklingsstøtte fra Enova i forbindelse med elektrifisering av ovnene, og forå nå gjenvinningsmålet.

- Uten denne støtten hadde det vært umulig,påpekte han.

‍